Føyka fyller 50 år (2000)

Av Alf "Bassen" Andersen

For den yngre generasjon av Asker-folk kan det kanskje være av interesse å se litt på historikken bak Føyka-området, nærmeste nabo til Asker sentrum. Hele dette området fra Askerelva opp til Solbråveien har vært en del av jordveien til Østre Asker gård. I 1923 fikk Asker Skiklubb kjøpt den delen av området som lå nærmest Askerelva, og fikk der anlagt en grusbane som stod ferdig til bruk i 1925. Denne har jeg omtalt i en tidligere artikkel i Budstikka.
Allerede før krigen ble det fremkastet tanker om å få kjøpt til noe mer av området, på vestsiden av den gamle banen, og i et møte 19.mars 1941 ble det nedsatt en komité på tre mann som skulle se nærmere på dette. Komiteens medlemmer var Per Fossum, Karsten Wittenberg og Wilhelm Aaby. To dager etter overtok NS alt av norsk idrett, og det hele ble da stilt i bero.
Kjøpt for 68.000 kroner
Straks krigen var slutt i 1945 ble saken tatt opp igjen i Skiklubbens styre, og Arvid Fossum, som advokat, fikk i oppdrag å forhandle med eieren av Østre Asker, ingeniør T.Asker, om kjøp av jordet under Føykaskråningen. Dette gikk i orden, og et areal på 30 dekar ble innkjøpt for 68.000 kroner. Det meste av 1946 gikk med til oppmåling, nivellering og kartlegging av området, og her var Skiklubben så heldig å ha en formann som Per Fossum til å ta seg av dette arbeid. Så kunne en gå i gang med grovplanering av området, noe som foregikk maskinelt.
1947 ble det store dugnadsåret. Per Fossum var i mellomtiden valgt til stadionsstyrets formann og skulle stå for grunnarbeidet på det nye anlegget. Nå var klubben så heldig, i tilegg til Fossum-brødrene, og ha en rekke fagfolk innen bygg og anleggsvirksomhet i sin medlemsmasse, så det skortet ikke på fagkunnsakper. Det arbeid som foregikk på dugnad var alt av dreneringsarbeid med graving for hånd av dreneringsgrøfter i fiskebeinsmønster over hele baneområdet. Grunnforholdene var noen steder svært vanskelige, og i et hjørne var det kvikkleire, så det var ingen enkel jobb for mange frivillige som deltok. Arbeidet ble organisert ved at det hele ble delt opp i mindre arbeidsgrupper, med en fagmann som leder for hver gruppe. Ved siden av dette arbeid ble det sprengt vekk en fjellknatt i områdets sørvestre hjørne, med en leder med skytetillatelse, og stein herfra ble benyttet i dreneringsgrøftene.
Det kompliserte dreneringssystemet som ligger i bakken på fotballbanen må ha blitt utført med pinlig nøyaktighet, da det etter 50 års bruk fungerer helt utmerket. Dette tiltross for nesten ingen fallhøyde for drensvannet ut i Askerelva. Det er da uhyre sjeldent det er blitt avlyst kamper på denne banen på grunn av ekstra store nedbørsmengder, i alle disse årene den har vært i bruk.
Ut på året 1948 var det klart for planering av matjorden, og for første gangs tilsåing av matjorden. Her hadde også Skiklubben en topp fagmann, nemlig herredsgartner Erling Røed, som var sjef for denne delen av anlegget. Han gjorde en fremragende jobb, til tross for svært dårlige værforhold dette året, noe som gjorde at det måtte sås på nytt igjen året etter. Røed anbefalte da å la banen ligge urørt et år, over til 1950, og foreta åpningen utpå sommeren.
Det vare en meget stolt formann i Asker Skiklubb, Karl Nilsen, som den 1.juli 1950 kunne foreta den høytidelige åpningen av gressbanen på Asker Stadion. Etter fire år med kjempeinnsats av svært mange, også utenfor Skiklubbens rekker, lå nå banen der nyklippet, grønn og lekker. 5.000 tilskuere mot Skeid
Det passet da bra at klubbens førstelag hadde spilt seg fram til norsk toppfotball, og kunne stille opp til åpningskamp med Skeid som gjester. En fin ramme om det hele ble det også med et publikum i "Føyka-skråningen" i et antall av omkring 5000, i alle aldre. Senere har det gjennom årene skjedd store forandringer på stadionområdet, med opprusting av den gamle banen, nytt klubbhus, ny friidrettsbane, nye treningsbaner på vestsiden av området m.v. Det ligger stor innsats bak alle disse prosjekter, men æren for at hele prosessen kom igang må gis til alle de som startet det hele med fullførelsen av gressbanen i årene 1946/49.
Den eldre generasjon av Asker-folk forbinder da også Asker stadion med åpningen i 1950, og de etterfølgende 10 år med toppfotballen i bygda.

(Publisert første gang i Asker og Bærums Budstikke, 3. februar 2000.)