Historien om idrettsplassen på Føyka

Av Alf "Bassen" Andersen

En kan ikke helt forklare det gamle Asker sentrum uten å ta med seg den gamle idrettsbanen Føyka. Navnet har sin bakgrunn i at høydedraget ovenfor banen i tidligere tider var sterkt utsatt for snøføyke om vinteren, når nordavinden kom farende over jordene fra åsene nord i bygda. Området her var ofte blåst rent for snø. Da Asker Skiklubb fikk fotball på programmet i 1923, måtte klubben samme år se seg om etter passende sted for fotballbane, helst på et sentralt sted. Etter kontakt med eieren av Østre Asker gård var klubben så heldig å få kjøpt et passende areal på vestsiden av Askerelva. Skjøte ble undertegnet den 4. juni 1923, og kjøpesummen var 12.000 kroner.
Den spede start
Etter stor dugnadsinnsats av alt som kunne krype og gå i klubben, ble det anlagt en grusbane for fotball, og en beskjeden løpebane rundt. Det hele sto ferdig til bruk sommeren 1925, og har senere vært i bruk for idrettsutøvere i flere generasjoner, i snart 75 år. Anlegget var nok fra starten noe primitivt, og ikke det beste underlag hverken for friidrett eller fotball. Forholdene ble heller ikke de beste ved at Askerelva i visse perioder, vår og høst, gikk over sine bredder. Garderobeforholdene var beskjedne, kun den lille bua som ses på bildet, ved elvekanten, i hjørnet av banen. Badingen foregikk i elva, der en hoppet uti med alt utstyret på, etter fotballkampene. Dette var meget rasjonelt idet en i tillegg til kroppsvask, også fikk vasket både drakt og støvler. Blant de første som tok banen i bruk var mange fra de søndre deler av bygda. Dette var karer som var meget godt fysisk utrustet, etter harde arbeidsdager i gårdsbruk og gartnerier med videre. Det de manglet i tekniske ferdigheter på banen, ble ofte kompensert med rå kraft.
Ingen nåde
Idrettsforeningen Frisk hadde også fotball på programmet i begynnelsen av 30-åra, med et lag som fysisk sett lå på samme nivå som Askers spillere. Når så disse klubbene braket sammen i det årlige lokaloppgjør på Føyka, er det til å undres at det ikke gikk med menneskeliv. I sommermånedene ble anlegget benyttet til marked for skiklubben, med blant annet dans, skytebane, pilkast. Som underholdning ble dansegulvet, i pausen for musikerne, benyttet som boksering. Dette var meget populært i 30-åra, med opptreden av kjente boksere fra Oslo og omegn. Spesielt var det en bokser som var meget populær, med oppnavnet ´Kryssord-Harryª. Dette hadde sammenheng med at han kom inn i ringen loddrett, og ble som regel båret ut vannrett. På slutten av 30-tallet fikk klubben faste trenere i fotballen, og den tidligere ´gampefotballenª vek plass for den mer tekniske side av spillet. Uten forkleinelse for de gamle gutta, som hadde gjort sitt for å dra det hele i gang. Den lille bua brant ned under krigen, etter å ha blitt påtent av noen smågutter. Den gamle banen er blitt opprustet flere ganger etter krigen, samtidig som terrenget er hevet en god del. Askerelva er derfor ikke lenger noe faremoment. Selv om skiklubben nå har fått stadionanlegg og flere baner, er den gamle banen fortsatt klubbens viktigste reningssted, sommer og vinter, og også mye i bruk til kamper for de yngre lag. Ennå lever kanskje eldre Askerfolk igjen, med minner fra den gamle banen i 30-årene, med sine fotballkamper og ´dans på slettaª.

(Denne artikkelen om det gamle Føyka stod i Asker og Bærums Budstikke 6.april 1999)